Ja, du leste rett.
Sånn er nemlig jeg.
Det kan bli for mye av det gode, og man lærer jo aldri :(
Hadde i går kvell besøk av ei venninne, og mens vi satt her å skravlet fikk jeg strikket en hel
cupcake-lue. Var bare pynten igjen å fixe.
Når hun dro var det egentlig på tide å finne senga, men jeg måtte jo bare se litt på dataen først. Skikkelig uvane er det. Klarte jo da å dette innom en blogg med bare sååååå mye fint som jeg fikk lyst å lage, og helst med en gang. Men klokka på veggen sa at det lureste var å finne senga, og så jeg gjorde...
....men uten videre hell. John Blund var visst veldig opptatt i natt, for han kom ikke innom her. Tankene mine kvernet veldig om et par lommetøffler som jeg så på denne bloggen. Har lenge hatt lyst til å strikke sånne siden alle sier det er så lettvindt og enkelt, men har liksom ikke tatt meg tid til det mellom alle de andre prosjektene mine.
Men siden John Blund glimtet med sitt fravær og tankene kværnet om disse søte tøfflene måtte jeg bare finne fram pinner og garn i de sene nattetimene og starte på et par. Og når iveren er på topp blir man jo ikke akkurat trøttere, så jeg hadde jo ikke vett å legge dem fra meg før jeg var helt ferdig med et par.
Blei fornøyd med resultatet, så nu kan jeg kanskje finne roen og sove litt ;) Må bare få unna et par gjøremål først.
Ha en fantastisk dag :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar